Hva får jeg utbetalt?

For å forstå hva du får utbetalt, må du forstå hvordan foreldrepenger beregnes. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Vi viser til folketrygdelovens § 14-7 jf §§ 8-28 til 8-30, § 8-35, § 8-38 og §§ 8-40 til 8-43. Det vil si at foreldrepengene skal kompensere for ditt inntektstap når du går ut i permisjon.

Inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) dekkes ikke av folketrygden. Pr mars 2015 tilsvarer 6 G kr 530 220,- pr år. Grunnbeløpet endres i mai hvert år og vi vil oppdatere dette når nytt grunnbeløp foreligger. Dersom du har en arbeidsgiver som forskutterer lønn under permisjonen, vil du mest sannsynlig få utbetalt full lønn selv om denne overstiger 6G. Det er da arbeidsgiver som dekker mellomlegget mellom 6G og din lønn. Undersøk med arbeidsgiver om du har rett på mer enn det NAV dekker.

Dersom du er sykemeldt på permisjonstidspunktet, er det grunnlaget på sykmeldingstidspnktet du også får utbetalt i foreldrepengeperioden. Det kan være lurt å sjekke at grunnlaget stemmer allerede på sykmeldingstidspunktet, da det er lettere å få dette korrigert fra starten dersom det viser seg å være noe som ikke stemmer.

Arbeidstakere:

For arbeidstakere finner vi hovedreglene i folketrygdloven §§ 8-28 – 8-30.
Grunnlaget for foreldrepenger beregnes hovedsaklig på følgende måte:

–          For et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn, er det de siste 4 uker som skal legges til grunn for beregningen.

–          For et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn, skal siste månedslønn legges til grunn.

–          For et arbeidsforhold som har vart mindre enn 4 uker, er det dette korte tidsrommet som skal legges til grunn. Her må en passe på at vilkårene for opptjening av rett til foreldrepenger er oppfylt, se under Hvem har rett til foreldrepenger?

–          I et arbeidsforhold med skiftende arbeidstid og inntekt, skal et lengre og mer representativt tidsrom legges til grunn for beregningen.

Skiftende arbeidstid og inntekt

På dette området vet vi at det er en del rykter ute å går vedrørende hvordan man kommer fram til et representativt gjennomsnitt av inntekten som kan legges til grunn for beregningen. Loven gir ikke et fasitsvar på hvordan dette skal gjøres, men det framgår at i slike tilfeller skal et lengre og mer prepresentativt tidsrom enn 4 uker legges til grunn for beregningen. Hvor langt tilbake en skal gå for å beregne et gjennomsnitt må vurderes i hvert tilfelle. Loven sier imidlertid at en skjeldent skal gå lengre tilbake enn et år. Det er viktig å huske at inntekten en skal komme fram til skal representere en normalinntekt. En skal ikke tjene penger på å gå ut i permisjon, og heller ikke tape penger.

Eksempel:          En person som har arbeidet alt fra 30% til 70% hver mnd det siste året, arbeider pluttselig 100% måneden før permisjonsstart. Da er det ikke denne siste måneden som skal legges til grunn da 100% lønn ikke er representativt for hva vedkommende vanligvis tjener.

En person som har 50% fast stilling, men har påtatt seg ekstravakter og derfor arbeidet tilsvarende 100% det siste året. Den siste måneden før permisjonsstart orker ikke personen lengre å arbeide ekstravakter og arbeider da kun sin 50% stilling. Da blir det heller ikke riktig å kun legge de siste 4 uker til grunn for beregningen da dette ikke representerer vedkommendes normalinntekt.

Da NAV innhenter inntektsopplysninger fra arbeidsgiver, er det arbeidsgiver som skal foreta en slik gjennomsnittsberegning. Dersom du lurer på hva slags grunnlag du vil få, anbefaler vi at du kontakter din arbedisgiver og diskuterer saken med dem. Be eventuelt om en forklaring på hvordan de er kommet til nettopp dette grunnlaget. Dersom arbeidsgiver er usikre på hvordan en slik beregning skal foretas, kan de kontakte NAV og få hjelp til dette.

Overtid og feriepenger

Frivillig overtid og feriepenger skal ikke tas med i beregningen når grunnlag for foreldrepenger fastsettes. Det finnes enkelte yrkesgrupper som har overtidsarbeid i sin arbeidsavtale, og er du en av dem bør du kontakte NAV og undersøke om du kan få dette dekket. Det finnes enkelte tillegg som ikke er overtid som skal være med, som f.eks. tillegg for ubekvem arbeidstid og bonuser.

Noen arbeidsgivere dekker mobilbruk, utgifter til bil, kost og logi eller lignende. Dette er heller ikke noe NAV dekker da dette er utgifter forbundet med ditt vanlige arbeid som du ikke har behov for under permisjonen.

Lønnsøkning

Etter lønnsforhandlinger blir ofte virkningstidspunktet for ny lønn satt tilbake i tid. Dette er tilfellet dersom forhandlingene foregår om høsten og ny lønn skal gjelde fra mai samme år. Du kan få med en slik lønnsøning dersom du fortsatt var i arbeid på tidspunktet den nye lønnen gjelder fra. La oss ta mai som eksempel. Dersom du fortsatt var i arbeid i mai, kan du få med lønnsøkningen. Dersom du var 100% sykmeldt eller i permisjon pr i mai, får du ikke med lønnsøkningen. Dersom du var gradert sykmeldt kan du få med deler av lønnsøkningen. En arbeidsgiver som forskutterer lønn velger ofte å utbetale lønnsøkning selv om de ikke får dette dekket av NAV.

For å få utbetalt lønnsøkning, må du be arbeidsgiver sende nye inntekts og skatteopplysninger til NAV. Her må det framgå at det gjelder ny lønn, beløp og virkningstidspunkt for ny lønn.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende får utbetalt foreldrepenger med henholdsvis 100% eller 80% av sitt inntektsgrunnlag avhengig av valg av dekningsgrad. Det samme gjelder for jordbrukere.

Du har kanskje hørt om en forsikringsordning hvor en uten forsikring kun får utbetalt 65% av sitt grunnlag som selvstendig næringsdrivende. Denne ordningen ble tatt bort for foreldrepenger fra 1 juli 2008, men gjelder fortsatt for sykepenger. Dersom du blir sykmeldt før permisjonsstart og står uten forsikring, vil du merke at inntekten går opp når du går over fra sykepenger til foreldrepenger.

Hovedregelen for beregning av foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende finner du i folketrygdelovens § 14-7 jf § 8-35.

Dersom du har vert selvstendig næringsdrivende eller jordbruker i mer enn 3 år, skal grunnlaget beregnet ut fra et gjennomsnitt av den pensjonsgivende inntekten som er beregnet ut fra pensjonspoengtallene for de tre siste årene.

Dersom du ikke har vert selvstendig næringsdrivende så lenge som 3 år, må det foretas en individuell beregning på bakgrunn av de opplysninger som foreligger ved permisjonsstart.

Arbeidsledig kvinne

Dersom en kvinne er dagpengemottaker på permisjonstidspunktet, kan grunnlaget fastsettes etter folketrygdlovens § 14-7 andre ledd som er en særregel. Her fremgår det at grunnlaget kan beregnes ut fra et gjennomsnitt av de 6 beste av de 10 siste månedene før permisjonsstart.

Det er mange som oppfatter dette som en regel som gjelder for alle med variabel inntekt, men merk at dette kun gjelder kvinner som mottar dagpenger. Dersom en mann mottar dagpenger på permisjonstidspunktet, er det disse dagpengene som ugjør hans grunnlag for foreldrepenger.

 

Hva er foreldrepenger?

Hvem har rett til foreldrepenger?

Når starter permisjonen?

Hva får jeg utbetalt?

Dekningsgrad

Fedrekvote og Mødrekvote

Deling av foreldrepenger

Utsettelse og Gradering

Flerbarnsfødsler

Når kun far har rett til foreldrepenger

Søknadsfrister

Skjema

Hva skal arbeidsgiver gjøre?

 

facebook 3 twitter 3

Følg oss                    Følg oss