Ingenting igjennom 25 år

«E dårr någen så har lyst å spela?» Med denne setningen ble rockebandet Ingenting startet

Begynnelsen

– E dårr någen så har lyst å spela?

Denne setningen var starten på det som skulle bli et av Norges lengstlevende og mest omdiskuterte band. Det var en ung Svein Inge Øverland som kom med spørsmålet der han sto med ølposen i hånda en helt vanlig fredagskveld på Austrått i Sandnes. Svenni hadde nemlig fått trommesett. En nesten like ung Kjartan Osmundsen var på det samme vorspielet i kjellerstua. Ettersom han hadde både gitar, forsterker, en bråte gitarpedaler og en godt utviklet stemme var han ikke sein om å svare bekreftende.

– Klart eg har lyst å spela.

Osmundsen og Øverland fikk raskt med seg Arve Stokka på gitar og Tormod Fuglestad på bass. Denne originalbesetningen gikk først under det ikke spesielt velklingende navnet ”Snått.” Heldigvis tok man til vett og endret navnet til Ingenting. Dermed var grunnlaget for en årrekke med halvslappe ordspill i avisenes musikkspalter lagt.

Da det ble kjent at Fuglestad skulle reise på folkehøyskole ble Møller hanket inn av Kjartan. Møller kunne nemlig lokke med kjellerstue, trommesett, godt med utstyr og det viktigste av alt: tålmodige foreldre.

Flere av de sangene som skulle gjøre Ingenting til et fryktet navn i nabolaget på Austrått ble skapt i den kjellerstua. Gammale mann, Pass på så du ikkje dør, Elgen, Deg eg vil ha og Røygen min så dagens lys da kompisgjengen jammet.

Demoer med det som bandet omtaler som ”kjernelåtene” begynte å sirkulere på Austrått. De spredte seg raskt til flere bydeler. Og over kommunegrensene – både sør- og nordover. Ryktene gikk om denne skumle gjengen uflidde ungdommer som bannet så mye. De drakk visst også. Og røykte. Ikke rart foreldre, lærere og rektorer begynte å bli bekymret.

Ingen plateselskap hadde sett sitt snitt til å snappe opp de lokale rockeheltene. Derfor ga de selv ut albumet «Ingenting». De solgte 1000 vinylplater på forbløffende kort tid. Senere samme år kom CD-utgaven, og 3500 eksemplarer ble trykket opp. Stikk i strid med det rølpete imaget viste det seg at gjengen hadde anlegg for både salg og markedsføring. De hadde eget kontor. De hadde egen fax. De hadde venner som jobbet i platebutikk. De hadde driv.

Les også: Rockebandet Ingenting

Jakten på platekontrakt

I hovedstaden fikk Ingenting drahjelp fra uventet hold: VG. Musikkjournalist Børre Haugstad hadde nemlig fått sansen. Han gikk til Sonet-sjefen Terje Engen og  anbefalte Ingenting på det varmeste. Han gikk etter sigende så langt som å kalle dem for ”en av de best bevarte hemmelighetene i norsk rock”. Det viste seg at Engen allerede hadde CD-en liggende på pulten uten å ha hørt på den. Da VG-journalisten påpekte at denne rølpegjengen fra Sandnes hadde solgt over 3000 plater på egen hånd ble Engen straks mer nysgjerrig. Daværende salgs- og markedsjef i Sonet, Harald Tømte, forteller at sjefen var begeistret.
– Jeg husker godt at han ba meg komme inn og høre på noe. ”Fy faen, hør på den råååå stemmen!” sa han. Ut av høytalerne kom Gje faen i det med Kjartans sinnsykt tøff-røffe vokal. ”De SKAL vi ha,” sa Terje, og sånn ble det, forteller Tømte.

Kompisgjengen fra Austrått hadde fått platekontrakt (1991).

Det var starten på en heidundrende rockehistorie som foreløpig teller ni utgivelser, en endeløs rekke konserter, over 150 000 solgte album, medlemmer som har kommet og gått, og status som obligatorisk vorspiel- og festtilbehør over store deler av landet.

Album nr to ”Pass’ikkje inn”

Før lanseringen av andrealbumet erklærte Kjartan Osmundsen at tekstene var langt mer gjennomarbeidet denne gangen.

– Tonen er nok mer voksen, sa han til Stavanger Aftenblad, men la også til at ”me sikte jo ikke inn mot noen Nobelpris”.

Kritiske røster mente nok likevel at sangtitler som Gammale satan, Ølkassen, Eg gjer vel faen, Jævla fodle og den uventede hiten HIV Positiv ikke vitnet om den helt store modningsprosessen.

Pass'ikkje inn

Albumet rommet også det som etter hvert har blitt bandets fremste evergreen: Liden. Sangen ble aldri gitt ut som single, men den ble en stor livefavoritt. Den har også levd videre som allsangmateriale på vorspiel og fester over det ganske land. I skrivende stund kan sangen skilte med over 2,6 millioner avspillinger på Spotify.

”Pass’ ikkje inn” lå fire uker på VG-lista med 14. plass som beste plassering.

1994

Tredjeplaten ”Piknik” var Ingenting på det mest brutale.

Sanger som Fru Nille,  Fengsla og Motorsag er fortsatt blant de mest hardtslående livefavorittene i bandets katalog. Sistnevnte ga for øvrig bandet sin andre hitsingle. Fire uker på VG-lista med sjetteplass som øverste plassering lot seg absolutt høre.

Turnélivet

Nå startet turnélivet. Det tunge turnélivet. Det turnélivet der man passerer det samme veikrysset i Nord-Norge fire ganger i løpet av like mange dager og der kilometerskiltene har fire sifre. De spilte for utsolgte hus landet rundt, og fansen hadde automatisk tatt til seg energien og oppførselen fra de tidligste konsertene. En Ingenting-konsert var garantert en fest. Det var også ofte en gratisbillett til å gå fullstendig bananas. Et helsides oppslag i Bergens Tidende fra september 1994 sier en del om dette:

”Fyll, flaskeknusing og slagsmål preget fredagens konsert med Ingenting på Nordfjordeid. 2000 ungdommer samlet seg i sentrum. Seks av dem måtte tilbringe natten i arresten. Tre 20 år gamle menn ble slått ned, og sendt til fylkessjukehuset.” Det var bare ingressen. ”Vi har aldri opplevd noe lignende,” slo den stakkars ordføren fast litt lenger nede i teksten.

Det knallharde turnélivet kostet. Ingenting hadde tilbrakt nesten to år sammenhengene på veien, og var på kanten av sammenbrudd. En pause var påkrevd.

To års pause

At gutta var slitne etter flere års sammenhengende suksess, turnévirksomhet og festing, hadde ingen problemer med å innrømme.

Å ta en nesten to år lang pause når man er i ferd med å ta steget helt opp i eliteserien var neppe det smarteste Ingenting har gjort. Men helsa kom først. Etter pausen blusset gnisten opp igjen. De vendte altså hjem til Sandnes igjen. Resultatet ble ”Dill og Dall”. En plate som jevnt over ble omtalt som noe rundere i kantene enn forgjengerne.

Dill og dall

Frykten for at fansen skulle ha glemt dem viste seg å være grunnløs: Seks uker på VG-lista med ellevte plass som øverste plassering. Sanger som Hu va så bra, Komme hjem (i kveld) og Naboen har party bekreftet at rockehjertene fortsatt banket jevnt og fort. Andre sanger vitnet om at gjengen hadde modnet en smule. NRK Rogaland spiller fortsatt Toget med jevne mellomrom. Sannsynligvis fordi den er en av de få Ingenting-sangene som er helt blottet for banning.

Platen solgte godt, men rockelokomotivet var i ferd med å miste deler av framdriften. Å leve ut rockeklisjeene har som kjent sin pris, og frontfiguren var den som taklet det dårligst. Utstrakt bruk av rusmidler førte til store problemer.

Vokalisten må gå

Ingenting haltet videre, men med en stadig mer ustadig og ustødig Osmundsen i front.

Noen måneder senere var det slutt.
Det toppet seg på to spillejobber på et russetreff i mai 1997.

– Jeg dummet meg ut. Jeg var så full at jeg glemte tekster og rotet fælt. Et par uker senere fikk jeg vite at de andre ikke ville ha meg med mer, fortalte Osmundsen til VG en stund etter.

– Kjartan blåste ut hodet på rus og kom liksom aldri helt ned eller helt tilbake igjen, er Møllers oppsummering.

Kjartan var ikke begeistret i starten, men innrømmet gjerne at det var et fornuftig valg.

– Det er det beste som har skjedd meg. Jeg hadde blitt alkoholiker om jeg skulle fortsatt det livet.

Ingenting kastet imidlertid ikke inn håndkleet sånn helt uten videre. I oktober samme år kunne lokalavisen Sandnesposten melde at bandet hadde hanket inn Michael Ravndal som ny vokalist.

«Samleting»

Samleplaten med det velklingende navnet ”Samleting” oppsummerte gullalderen og bandets ti første år på fortreffelig vis. Fire uker på VG-lista viste at fansen absolutt fulgte med. Deretter fulgte fem års platepause.

«Nytt»

Kjartan ble overtalt til å gjøre enkelte sporadiske konserter. Her ble Ingenting stort sett møtt med ”kommer det snart en ny plate?” Fansen måtte holde ut mange år uten nye verk fra Ingenting. Helt til 2003. Da kom ”Nytt” ut.

Nytt

De som analyserte tekstene fant til sin store forbløffelse ut at det ikke var et eneste banneord å finne på bandets femte studioplate. Et annet sjokk for fansen var også at det var flere referanser til vin enn til øl denne gangen.

«Fine meg»

”Fine meg” blir av de fleste ansett som bandets svakeste album.

Tor Jan Møller legger ikke fingrene imellom når han beskriver den.

– ”Fine meg” er en drittplate.

Denne gangen var altså bandet og anmelderne og bandet enige. ”Kjedelig og småharry rettfrem-rock,” mente VG og trillet treer.

Farvel med Kjartan

På en konsert på Folken i Stavanger 30. oktober 2004 entret bandet scenen med Kjartan i front for aller siste gang. Han framførte seks sanger med den gamle gjengen før han ga mikrofonen fra seg.

– Dette har jeg sett fram til. Jeg har aldri likt å reise og synes bare det har vært et pes å måtte dra på turneer. Nå skal jeg slappe av og kose meg med sønnen min. Når jeg går på scenen i kveld, skal jeg kose meg skikkelig før jeg overlater mikrofonen til Kjell, sa Kjartan til Rogalands Avis før konserten.

Han hadde også en oppfordring til fansen:

– De må ta godt imot Kjell og gi ham en sjanse. Det er aldri lett å overta som ny vokalist for et band. Og når det først er slik at jeg har valgt å slutte, kunne det ikke skjedd på en bedre måte, sa Kjartan.

«Etter at Kjartan kom tilbake til Ingenting var han bare halvveis med på alt som ble gjort. Vi la nok også litt for mye press på ham for å få ham med på konserter uten at han var motivert. Til slutt måtte han bare vekk fra alt som hadde med bandet og miljøet i Sandnes å gjøre. Han endte opp på foreldrenes landsted i Valle. Der fant han roen. Og der bor han fortsatt,» forteller Møller.

Veien videre

Den eventuelle skepsisen mot den nye frontfiguren forsvant raskt. Kjell Undheim overbeviste fra første sang, og bandet hadde plutselig en sprell levende besetning igjen. Endelig kunne bandet tillate seg å nyte legendestatusen de hadde slitt for i så mange år. Konsertryktet tok seg opp. Store deler av landet tok imot bandet og Kjell med åpne armer. Nye generasjoner begynte å dukke opp på konsertene.

Med en så velfungerende besetning var det ikke så rart at de igjen fant veien tilbake i studio.

I august 2008 var ”Kjempegreier” å finne i butikkene. Både anmeldere og fans var fornøyde.

Kjempegreier

Kvintetten kunne også glede seg over at den første platen med ny vokalist ble det albumet som ga dem den så langt høyeste plasseringen på VG-lista: Fire uker med tiendeplass som beste plassering.

Reisevirksomheten tok plutselig fart igjen. I året etter ”Kjempegreier” ble publikum fra Nærbø i sør til Svalbard i nord utsatt for Ingenting. I april 2009 møtte de igjen publikum på et utsolgt Rockefeller og dagen etter vendte de hjem til Stavanger og Folken. Resultatet av all denne turnévirksomheten ble konsertplaten med det sedvanlig lite kreative navnet ”Ingenting Live”. Den fløt på VG-lista i seks uker og tangerte plasseringen til ”Kjempegreier.”

– Plutselig var det kult å like Ingenting igjen, smiler Møller.

2016

Det har gått 25 år siden debutplaten. Ingenting gir ut 25 år i box!

25 år i box
En cd box med alle cdene Ingenting har gitt ut. I boxen følger det også med en liten bok med historien ti lngenting, bilder og annet snacks.

Her kan du kjøpe Ingenting 25 år i box

Ingenting 2017

Ingenting består i dag av

Kjell Undheim – Vokal

Ove Morten Grødeland – Gitar

Arne Olav Nygard – Gitar

Øyvind Jakobsen – Trommer

Tor Jan Møller – Bass

553A2919

Upcoming Events

FEB24
Today 10 PM · by Ingenting
FEB25
Tomorrow 10 PM · by Ingenting
JUN9
Fri 10 PM · by Ingenting
JUL6
Thu 8 PM · by Ingenting
Egersund

Les også

Legg inn en kommentar