Sure bussjåfører er maktsyke mennesker!

Jeg må noen ganger ta bussen om morgenen. Det gjør meg ikke så mye. I hvert fall ikke dersom bussen ikke går sa langt fra der jeg er, og ikke bruker for lang tid til der jeg skal. Da pleier jeg å gå innom en kaffebar ved siden av bussholdeplassen å kjøpe en dobbel mokka i en sånn kopp med lokk på. Den tar jeg med meg på bussen, og da får jeg i meg dagens første dose koffein før jeg er fremme. Samtidig kan jeg høre på musikk, lese nettaviser og fundere over hva jeg skal blogge om senere på dagen. Det eneste som kan ødelegge morgenen for meg da er sure maktsyke bussjåfører.!!

Det har skjedd før, og det skjedde i dag også. Når jeg kom om bord i bussen med kaffen min fikk jeg kklar beskjed av en hylende, gretten bussjåfør: buss 4

  • Du får ikke lov å drikke den der i bussen!

Jeg blir både overrasket og irritert. Ikke fordi jeg ikke kjenner reglene. Jeg er selvsagt klar over at det ikke er lov å drikke og spise i bussen. Men jeg har da alltid gått ut fra at dette er med forbehold. At unger ikke skal sitte å drikke brus og spise is eller boller i bussen forstår jeg godt. Unger søler lett, og lager stort sett et griseri rundt seg hvor de enn går. Jeg forstår også at dette gjelder i forhold til å drikke alkohol på bussen. En buss er tross alt et offentlig sted. Jeg kan til og med ha forståelse for at det lett kan bli søl i humper og svinger dersom en bruker kopper eller glass uten lokk. Men jeg har nå alltid trodd at man må se dette an i forhold til hvem det er som drikker hva. Jeg som er et voksent menneske og som har kledd meg i klær jeg åpenbart ikke ønsker å søle til, kan vel få drikke kaffen min med lokk mens jeg tar en busstur!

Uansett ble jeg altså både overrasket og irritert fordi bussjåføren i alle tilfeller kunne valgt å tiltale meg på en annen måte. Det er ikke nødvendig å hyle til meg som et uskikkelig barn! Jeg klarte å beherske meg, og så rolig på ham mens jeg sa:

  • Dette er morgenkaffen min. Den har lokk på og jeg lover å være forsiktig slik at jeg ikke søler. Da går det vel fint?
  • Sett den fra deg eller ta en annen buss, sa jeg. – Jeg skal ikke ha noe søling i bussen!

Nok en gang måtte jeg ta meg kraftig sammen og gjorde et siste forsøk:

  • Jeg forstår, men jeg har nettopp kjøpt denne. Kan du ikke bare være litt grei denne gangen, så skal jeg huske på det til neste gang, sa jeg.
  • Nei! Skrek bussjåføren, og startet motoren. – Dette er min buss, og her er det jeg som bestemmer! Nå skal jeg kjøre så bestem deg litt fort.buss 3

Jeg hadde ikke tid til å vente på neste buss, og dessuten var ikke kaffen vert den ekstra tiden jeg ville ha brukt på det. Målløs over bussjåføres oppførsel kastet jeg kaffen i søppeldunken på bussholdeplassen, og gikk tilbake og satte meg i bussen.

Mens jeg satt der og var forbannet, kom jeg til å tanke på andre og lignende opplevelser jeg har hatt med sure bussjåfører.

Bussjåføren kjørte mens noen banket på døren og ville inn

En gang var det en bussjåfør som var veldig opptatt av å følge rutetiden. Alle som satt i bussen så at det kom en mann løpende for å rekke den. Når han var nesten helt framme ved døren, lukket sjåføren døren og begynte å kjøre. Mannen banket på og ropte, men det hjalp ikke. Bussjåføren bare lot som han ikke så ham, og kjørte videre.

Stoppet ikke på signal

En annen gang var det en bussjåfør som ikke stoppet på holdeplassen selv om det var gitt signal om å stoppe. Det er jo for så vidt et hendelig uhell. Men når vekommende som skulle av ropte og ba sjåføren om å stanse, kjørte han bare videre. Selv om det ble ropt flere ganger, kjørte han bare videre. Han sa ikke et ord til kunden. Han kjørte helt til neste holdeplass før han stanset, selv om det var flere muligheter for å slippe vedkommende av langs veien. Og det var ganske så langt til dette neste stoppet. Ikke et ord til unskyld eller noen ting!buss 2

Er bussjåfører maktsyke mennesker?

Slike opplevelser, og spesielt den i morres, får meg til å lure på om bussjåfører er spesielt maktsyke mennesker. Det der var både arogant og frekt. Det er flere måter å si ting på, og han valgte den desidert verste. Han kunne ha forklart at regler er regler, men han skrek til meg og ville tydelig gjøre det klart hvem som var sjefen. I tillegg sa han det jo også rett ut når han sa – dette er min buss, og her er det jeg som bestemmer. Det er åpenbart at han hadde behov for å markere sitt territoriet. Nemlig den aktuelle bussen. Kanskje han føler at det ikker er så mye annet her i verden han bestemmer over. Men det er jo ikke mitt (kunden) sitt problem. Bortsett fra at det er jo akkurat det det er. For der satt jeg forbannet , fornærmet og uten kaffe.

Jeg tror selvsagt ikke at alle bussjåfører er maktsyke mennesker. Men ut fra mine erfaringer finnet det ingen tvil om at enkelte av dem er det. Og da jeg satt på bussen etter å ha kastet kaffen min, var det heller ingen tvil om hva dagens blogginnlagg kom til å handle om!!

Sånn er livets gang!

facebook 3 twitter 3

Følg oss                        Følg oss

Les også

Legg inn en kommentar